Amelia Riis

 
 

Amelia Riis

2008 | 2013



"Dementi" (2008)

Amelia Riis avviser påstander og ønsker å advare mot misbruk.

I løpet av de siste 2 årene er det blitt publisert en rekke voldsomme angrep mot min familie og mot meg personlig på Internett. Dette er angrep som jeg Amelia Riis nå føler er nødvendig å avvise på det sterkeste i en offentlig form igjennom det samme forum som en del av disse beskyldningene og påstandene til stadighet blir fremsatt.

Til tross for at den som fremsetter disse påstandene benytter et "juridisk-lignende" språk, og samtidig henviser til påståtte "dokumentbevis" for hans beskyldninger, så har disse angrepene ingen juridisk eller reell basis.

Groteske beskyldninger er blitt lagt frem på denne personens hjemmelagete juridiske nettside, samt i form av brev og artikler til domstoler og andre offentlige institusjoner i Norge og utland.

Min familie og jeg kan bare beklage at denne personen også har valgt å fremsette en rekke feilaktige og grunnløse beskyldninger mot en rekke personer som direkte eller indirekte har hatt eller fått noe med denne saken å gjøre, eller som på en eller annen måte ikke omgående har valgt å godta denne personens tolkninger, det være seg av loven eller av faktiske omstendigheter.

Denne personens useriøse påstander er for øvrig blitt brakt opp ved en rekke forskjellige rettsinstanser i Norge og utlandet. De personer som eventuelt er interessert i disse sakene bør forholde seg til og lese de offentlig tilgjengelige dommer og kjennelser som er avsagt om disse spørsmålene, eller henvende seg direkte til familien.

Forfatteren av disse sjikanøse og injurierende angrep var tidligere min manns (84 år gammel da han døde i 2006) og min (78 år) "rådgiver". Måten han klarte å komme inn i denne rollen var ved å fremstå som en ung, idealistisk jusstudent som ved sjarm, evne til å snakke for seg, og tilsynelatende juridisk innsikt, i egenskap av fortrolig "familievenn" ønsket å hjelpe meg og min mann i vår kamp mot en stor urett vi hadde lidd. Medvirkende vår alder, isolasjon, og frustrasjonen p.g.a. en mangeårig rettstrid, greide vedkommende å innsmigre seg i forhold til min mann og meg på en slik måte at vi stolte 100 % på han. Jeg og min mann ble mer og mer avhengig av han, og ukritiske ovenfor vedkommendes innspill og "råd" enten dette var juridisk eller økonomisk. Ethvert tilbakeskritt eller andre tilbakeslag skyldtes andre eller en "komplott". Juss studenten ble som en "ny medlem av familien", og i denne ubegrensete tillitsposisjonen fikk han adgang til alle min mann Einars og mine private filer, juridiske notater, medisinske rapporter, bankkonti opplysninger, og andre irrelevante familie "fortroligheter". Det er hovedsakelig disse opplysningene og papirene - i beste fall plukket ut av deres sammenheng og opprinnelige hensikt når ikke direkte oppspinn - som nu brukes som såkalt "dokumentbevis", i tillegg til bl.a. uautoriserte båndopptak av de siste års familiesamtaler med han - noe som i seg selv gir en indikasjon på hvordan han tolket sin rolle som "betrodd familievenn".

At noen nettsteder i god tro kan ha gjengitt denne personens versjoner av et idealistisk "korstog mot urettferdighet", og av det som er hendt med hensyn til forholdet til vår familie, kan bare skyldes at de ikke har fullt kjennskap til begivenhetene og til hva denne mannen har vært i stand til å utsette meg for i de siste årene, og hva hans egentlige hensikter er. Den hetsen og den unødige ondskapen som vedkommende har brukt og fortsetter å bruke mot meg langt overskrider enhver uenighet som kunne ha oppstått mellom oss.

Tatt i betraktning det hensynet min mann og jeg alltid har vist denne personen og hans familie, og vår families imøtekommenhet i de siste 2 årene - til tross for en høyst ukorrekt og illojal opptreden fra hans side etter min manns død - så har jeg vanskeligheter med å forstå hans opptreden, og å akseptere slike "overtalelsesmetoder". At han henviser til en "konspirasjon" mot han når også andre ikke godtar hans "fremgangsmåte", og på den måten ønsker å fremstå som et "offer", er simpelthen latterlig og snur helt på hode situasjonen.

Da denne tidligere "juridiske rådgiver" fortsetter å henvise til rettssaker og en rekke "seire" han skulle ha vunnet på mine vegne, må jeg igjen avvise og korrigere disse påstandene. Slik jeg og min familie nu ser, så kan ikke de fremskritt som vi hadde i sin tid tilskrives denne "juristens" innsats selv om det slikt ble fremstilt også utad og i pressen. Når det så gjelder resultatet av nylige "seire" som han skulle ha vunnet på egne eller på min families vegne, så er dette også feil.

"Samarbeidet" med denne "rådgiveren" har påført oss store utgifter, og utvilsomt vært grunn til en hel rekke feilvurderinger i årenes løp, viss tap er uberegnelige. Dette i tillegg til store beløp som er blitt ytet i forskjellige former til ham direkte og i form av "gunstige investeringer". Disse aspektene er opp for behandling ved forskjellige rettsinnstanser.

Selv om en endelig formening om denne personens engasjement med vår familie vil være mulig bare når alle rettstvister er over, så har det vært veldig vanskelig og sårt for meg å konstatere til hvilken grad denne personen har misbrukt den tillit han klarte å opparbeide seg hos min mann Einar og meg. Bak et tilsynelatende og nesten overbevisende "kamp mot urettferdighet" ser det dessverre ut for oss i dag som om hele hensikten bak hans initiativ har vært - og fortsatt er - å urettmessig tilegne seg så mye som overhodet mulig av mine og min families midler.

Vi er kjent med at denne personen fortsatt forsøker å opptre "på vegne av" vår familie og min nå avdøde mann samt hans dødsbo. Vedkommende er i stand til å presentere papirer som ved første øyekast kan se ut til å berettige han til å opptre som "boets eller testamentets eksekutor", "arving", "kreditor" osv. Dette til tross for at han er kjent med at vår familie mener sammenhengen, tidspunktet, og måten disse papirene ble redigert på ikke tilsier at de er gyldige. Igjen henviser vi til betenkninger fra uavhengig juridiske ekspertise som støtter ugyldigheten av alle fremsatte papirer, og refererer til offentlige avsatte og fremtidige dommer og kjennelser i saken.

Gjennom dette nettstedet ønsker jeg derfor å gjøre oppmerksom på at :


Herman J. Berge på ingen måte representerer meg Amelia Riis, min familie, eller boet etter Einar Riis.


Alle autorisasjoner og fullmakter som Herman J. Berge ville kunne presentere der han gir uttrykk for å opptre på familien Riis' vegne, på mine vegne, eller på vegne av min avdøde mann er trukket tilbake. Dette skjedde for øvrig allerede i september 2006, og som direkte følge av hans illojale atferd.


Basert på en del hendelser i det siste er jeg nødt til å advare mot urettmessige forsøk på representasjon fra Herman J. Berges side. Jeg ønsker å fraråde enhver kontakt med Herman J. Berge i disse spørsmål som direkte eller indirekte har med min familie å gjøre. Slike forsøk bes opplyst direkte til familien, eller eventuelt til vår advokat Ole K. Aabø-Evensen i Oslo.


Samtidig er jeg tvunget til å advare andre som kommer i kontakt med denne personen mot de metoder som han har benyttet seg av i forhold til vår og andre familier.


Amelia Riis
June 2008


© Amelia Riis.


"Herman Berge’s Defamation Campaign" (2013)

Five years have passed since the foregoing “Disclaimer” was first published in 2008, and seven since Herman Berge grabbed the opportunity of my husband’s death in May 2006 to start an extorsion attempt against me, in which public lies, an incredible defamation campaign and personal harassement have played a major role.

Notwithstanding my reluctancy to resort to internet to publicize information regarding this controversy which mainly belongs to the courtrooms, Herman Berge’s new fraudolent initiatives make this update necessary.

In addition to the ones reported in my previous 2008 “Disclaimer” I am now referring to Berge’s posting himself as a “representative” of a “Foundation” called after my late husband’s name Einar Riis, for the “defense of victims of the Norwegian legal system” (in Norwegian : “Einar Riis – Legat til Beste for Borgere utsatt for mishandling av norsk rettssvesen” or similar).

I must therefore denounce that:

• no such organization exists;
• Herman Berge has no authorization to misuse my husband Einar Riis’ name, and doing so is illegal;
• any request for money or any other type of support made under such name should be regarded as fraudolent and denounced.

Since 2008, most legal proceedings between Mr. H. Berge and my family have come to an end and final verdicts have been issued. These have not only rejected Herman Berge’s claims, but also found him guilty in “manipulating” me and my late husband while acting as our “trusted family friend and juridical advisor”. Herman Berge’s expectations of an easy seizure of my family’s assets have been reversed, and he has been condemned to pay back what he had “fraudolently” received.

Due to old age and several difficult pending legal cases, my husband and I had become very dependent upon Berge when Einar died. As I was suddenly left alone in despair, Herman Berge pretended an exaggerated, unjustified, and continously increasing amount of money. As his requests were mildly questioned, he filed an unbelieveably high economical claim against the estate in Monaco, where my husband and myself were resident.

To be more convincing, he threatened me to abandon all the legal cases which he was supposedly helping us with, and to damage me as much as possible if his requests were not immediately accepted. Berge kept his promise and purposedly abandoned all our ongoing cases, ignoring legal expiration dates, not returning documents, and causing us great economical damage. Herman Berge tried to be regarded as the “testamentary executor” of the estate, a “creditor”, and a “heir”; all at the same time. It soon became clear that he was not only after a large amount of money, but the full control of my family’s assets. I had no choice but to seek legal assistance.

After three years of ingenious “delaying tactis”, on October 8th, 2009 the Monaco Tribunal de Premiére Instance judged against Herman Berge, condemning him to pay legal expenses and damages. The sentence was declared definitive on January 6h, 2010.

As Berge’s claims were based on Norwegian documents, at an early stage of the proceedings it became necessary to establish their legal validity according to the Norwegian Law. Investigations revealed that substantial funds had been transferred to Berge. Herman Berge had clearly misused his position of unlimited trust he had achieved within our family in the worst possible way. At the same time other cases of old clients being “circumvented” by H. Berge were disclosed.

On April 23rd, 2007, the Oslo Byfogdembete Court sentenced Herman Berge had “manipulated” my husband and myself and issued an order to “freeze” his assets in Norway to guarantee back payment. The Court order was eluded by H.Berge fleeing the country during the spring 2007 and moving to Luxembourg. Here he was interviewed by the Norwegian TV2 State Television (May 2007-see the video’s in the Media section). The network ran three Evening News programs on Herman Berge’s activity. One of his “victims” had been an old Alzheimer-struck patient, whom Berge had acted a self-appointed “tutor” for, and whose money had also disappeared. Notwithstanding a clumsy dissuation attempt by Berge (which was denounced to the Police as “threats”), a member of this family accepted to be interviewed. Strong similarities with our own case were outlined. Berge’s reactions and behaviour made it clear we had fallen victims to a fraud.

On December 14th, 2007, Oslo (Tingrett) Court rejected all economical claims made by H. Berge. The Court reversed Berge’s expectations and condemned him to pay back what could be documented had been unlawfully taken from the family (probably a minor part of the total value). The verdict went through several appeals and became definitive.

Some of Berge’s claims were – due to jurisdiction - judged in the Asker & Baerum Court. Drafts were found among Einar’s papers that showed a clear intent on Berge’s side to be included possibly alone - in late Einar Riis’ testament. . In the last years of Einar’s life, Berge had tried hard to be considered as a “heir”. According to his own statements, he had even tried to be “adopted” and change his name to be included in what – at that time – my husband and myself hoped would be the outcome of a 40-year long liability suit we had against the Norwegian Government.

On September 25th, 2008 the Asker & Baerum Court rejected these drafts on which Berge had based his claims on. The Court further found Berge had made fraudolent investments on late Einar Riis’ behalf, where money was transferred to Berge’s accounts abroad and simply vanished. The Court condemned him to pay back the sum. Also this verdict is definitive.

While engaged with the legal cases in Norway and in Monaco, Herman Berge tried to seize a small property our family owned in Sweden, firstly by an economical claim to the Kronofogden, then by trying to force Swedish Courts to recognize him an “heir” and the “testamentary executor” of the estate. Värmlands Tingsrätt court on August 08, 2008, and the Appeal Court Svea Högsta Domstol on September 02nd, 2009 dismissed Berge’s nonsense.

Herman Berge disregarded all the judgements made against him, and did never pay the refunds, the damages, nor any of the legal expenses he had been condemned to.

Several creditors had in the meantime lined up. Among them, Berge’s own bank having a mortgage in his house in Luxembourg, and his own lawyer in Monaco, whom he evidently had not paid.

On March 29, 2012 the Huissier de Justice of Luxembourg proceeded with a forced sale of Herman Berge’s villa in 665 rue de Neudorff based on creditors’ claim for unpaid debts.

Herman Berge blamed a “cospirancy” against him, and intensified his harassement against me and my family. On May 3rd 2012, a criminal complaint was filed in Luxembourg Tribunal d’Arrondissement against Herman Berge for personal persecution, “obsessive” harassement, defamation. Apparently Berge had just left the country, this time moving to the island Tonga in the Pacific, thus trying to elude or postpone prosecution again.

In addition to these main sentences against Berge, at least a dozen other legal proceedings have been conducted during these years, either directly connected to the above or as separate initiatives.

Herman Berge’s attacks against me and my family in these years, their persecutionary intent, the degree and grotesque content of his defamation campaign, are beyond description - in meanness and viciousness. The lies he has been able to produce are so absurd, so far from the truth, so numerous, and so unrelated to the controversy between us, that I do not see much sense in treating them here. I have in the foregoing notes purposedly tried to stick to the legal judgements and the factual results of this case only.

Herman Berge does not seem to clearly understand the legal and criminal implications of the judgements against him, and the liability dimensions involved. Blaming his failures on everybody else and on confused conspiratory theories, ignoring all verdicts condemning him, and continuing his attacks against my family cannot but prompt us to further legal actions to protect our family’s privacy and reputation, to further disclosures of his endeavours, and to further warnings against his fraudolent initiatives.


Amelia Riis
April 2013


© Amelia Riis.